Jeanean Thomas har delt et rørende brev til tenåringen som hjalp datteren hennes i skateparken.
Hun fortalte at datteren var nervøs da de var på vei til skateparken på grunn av de store skumle guttene som holdt på i parken.
Til tross for at den lille datteren var redd for guttene, var hun bestemt på at hun ville prøve det nye skateboardet.
Etter at datteren hadde kjørt i mellom de store guttene, gikk en av dem mot datteren.
Moren var sikker på at de skulle si at parken var opptatt, så hun gjorde seg klar til å si “Denne parken er åpen for alle”…
Den setningen trengte hun aldri å si. Nå har hun takket gutten med et brev hun har lagt ut på Twitter. Brevet har blitt delt tusenvis av ganger verden over.
I brevet står det følgende:
Til tenåringsgutten i skateparken.
Du er trolig rundt 15 år, så jeg forventer ikke at du skal være spesielt moden eller at du vil ha en liten jente i skateparken for den saks skyld.
Det du skal vite, er at datteren min har har hatt lyst til å prøve skateboard i flere måneder.
Jeg har måttet overbevise henne om at skating ikke bare er for gutter.
Så når vi i dag gikk opp til skateparken og så at den var full av tenåringsgutter som røyket og bannet, ville hun snu og gå hjem med en gang.
Jeg ville egentlig snu jeg også, for jeg ønsket ikke å måtte bruke mammastemmen min mot dere.
Jeg ville heller ikke at datteren min skulle være redd for dere, eller at hun ikke skulle føle seg velkommen i parken. Jeg hadde jo fortalt henne at skating var for alle.
Så, når datteren min sa at skateparken var full, svarte jeg rolig: “Det gjør ingenting, skateparken er for alle”.
Hun gikk forsiktig ned rampen, til tross for at du og vennene dine fløy rundt henne på skateboard.
Hun kjørte kun to eller tre runder, da du tok kontakt med henne og sa: “Hei! Unnskyld meg…”
Jeg gjorde meg klar til å si, “Hun har lov til å være i denne parken like mye som dere!”.
Men det trengte jeg ikke, for jeg hørte du fortsatte: “Du har føttene feil på brettet. Kan jeg hjelpe deg?”.
Du brukte nesten en time sammen med min datter. Du viste henne hvordan hun skulle balansere på brettet og hvordan hun kunne svinge.
Og hun lyttet til deg, på en måte hun ikke en gang lytter til voksne.
Du holdt hånden hennes og hjalp henne opp når hun falt. Og jeg hørte til og med at du sa hun skulle holde seg unna de vanskelige områdene så hun ikke skulle skade seg.
Jeg vil at du skal vite at jeg er utrolig stolt av at du er en del av samfunnet og vårt lokalmiljø.
Og jeg vil takke deg for at du var så snill mot min datter. Selv om vennene dine ertet deg for det.
Da vi forlot skateparken den dagen, så jeg at min datter var utrolig stolt.
Jeg så på henne at hun hadde en selvsikkerhet om at hun kan klare hva som helst.
Og det hadde hun, takket være deg.
Hjelp gjerne moren og del denne fine historien videre.
