Å bli gammel er ikke alltid så enkelt, spesielt ikke hvis man blir sittende mye alene. Ronald Butcher hadde mye penger, men kontakten med familien manglet.
Da han døde, 73 år gammel, strømmet familien til. Alle ventet å få sin del av formuen på 5,5 millioner kroner.
De ble skuffet, for Ronald hadde tatt alle ut av testamentet. To måneder før sin død hadde han skrevet et nytt testament der han etterlot alle pengene til en – for familien – ukjent mann.
Familien var selvsagt svært opprørt og alle ville vite hvem arvingen var og ikke minst, hvordan han hadde lurt Ronald.
Det viste seg at Ronald hadde fått hjelp av en bygningsarbeider som jobbet like i nærheten seks år før sin død. Han hadde trengt hjelp med å rense takrennene, noe Daniel Sharp hadde hjulpet med. Han ville ikke ha betaling, men tok en prat.
I løpet av de neste årene ble det mange gode samtaler mellom de to og de ble gode venner. Daniel Sharp var den som besøkte den gamle mannen, og han ba ikke om noe i gjengjeld.
De pårørende hadde sjelden tatt seg tid til å besøke Ronald, han lå faktisk dø i nesten 2 måneder i hjemmet sitt før han ble funnet. Ingen sjekket opp.
De pårørende gikk til retten for å få pengene de mente de hadde krav på. De påstod at Ronald hadde fått mentale problemer mot slutten av livet. De mente også at Daniel hadde utnyttet den gamle mannen.
Etter en lengre rettsprosess med mange vitner og sterke følelser i sving, kom retten frem til at Ronald hadde vært mentalt frisk til det siste og testamentet representerte hans siste ønske. Han ville gi pengene til en som hadde gitt han glede på slutten av livet.
Daniel fikk beholde arven, og dette viser at man faktisk må bry seg om hverandre. Vennskap og ikke minst, kampen mot ensomheten er svært viktig.
Hva synes du om millionærens avgjørelse? Var det riktig?
