Dette brevet ble publisert på interett og er skrevet av en som har blitt utsatt for mobbing store deler av livet.

Vi har oversatt brevet til norsk:

Kjære alle sammen!

Jeg skulle gjerne ha listet opp navnene deres, men jeg er redd det ikke ville vært nok plass.

Jeg håper egentlig at dere kommer til å lese dette. Les alt sammen, og vit at jeg skriver om dere. Men det gjør dere sikkert ikke.

Dere var virkelig slemme. Gjennom åtte år lot dere meg gjennomgå et helvete.

Jeg tror ikke dere kjente hverandre, men jeg tror dere ville kommet godt overens, for dere hadde noe til felles. Dere hatet meg.

Da jeg var elleve år, fortalte noen av dere at jeg burde ta livet mitt. En av dere kastet en blyant som traff øyet mitt slik at jeg nesten ble blind.

De fleste av dere kalte meg stygg og tjukk. Dere dro i klærne mine og i håret mitt. Dere lo av meg fordi jeg var smart.

Halvparten av dere mobbet meg frem til jeg var 14 år.

Så kom resten av dere.

Navnene dere kalte meg ble verre desto eldre vi ble. Dere gjorde narr av meg på sosiale medier og laget offisielle sider om meg. Og dere lo fortsatt av intelligensen min og dere kaller meg fortsatt stygg og tjukk.

Dere synes det var morsomt.

På samme tid kjempet faren min mot kreft.

Moren min var inn og ut fra sykehus.

Og jeg ble seksuelt misbrukt av en som stod meg nær. En som fortalte at han elsket meg. Som fortalte meg at jeg var vakker, morsom og smart. En kortvarig salve mot alt dere utsatte meg for.

Dere kastet meg rett inn i armene hans.

Dere gjorde narr av meg når vi gjorde det slutt og jeg var sårbar. Dere spredde rykter om at han skadet meg.

Jeg begynte å gjøre det dårlig på skolen. Jeg gjorde det dårlig i fagene jeg egentlig var god i. Jeg visste ikke lenger hva jeg skulle gjøre.

Jeg vurderte å ta mitt eget liv.

Da ydmyket dere meg offentlig, foran kollegaer og lærere på det som egentlig skulle være en fantastisk kveld.

Så jeg flyktet fra dere alle. Dere rev meg i filler. Jeg sluttet på skolen med elendige karakterer, ingen venner, ingen selvtillit, ingen følelse av selvverd, depressjon, angst og post-traumatisk stress-syndrom.

Jeg kjempet mot alt… og dere.

Jeg flyttet til utlandet for en kort periode.

Så fikk jeg et drømmetilbud om å starte på universitetet.

Jeg fikk terapi for min psykiske helse.

Jeg fikk hjelp til skolen.

Jeg fikk venner og en kjæreste.

Jeg gjorde det bra på skolen.

Jeg følte meg smart og vakker.

Men vit en ting. Jeg kommer aldri til å tilgi dere, så lenge jeg lever.

Jeg kommer aldri til å takke dere, dere gjorde meg ikke sterk.

Det gjorde jeg selv.

Så faen ta dere!

Vi har ikke funnet kilden til brevet, om det er ekte eller ikke.

Men en ting er sikkert. Innholdet er sterkt og mange vil nok kjenne seg igjen.

Trykk LIKER for å vise din støtte MOT mobbing!