«Det er sønnen min der borte», sa hun,
og pekte på en liten gutt i en rød genser ved sklia.

«Han ser ut til å være en fin gutt» sa mannen. «Det er min datter på sykkelen der borte, i den hvite kjolen.»

Etter en stund så mannen på klokken sin, og ropte til sin datter.
«Hva sier du, Nora, skal vi gå?»

Nora bønnfalt han, «Bare fem minutter til, pappa. Vær så snill? Bare fem minutter.»

Mannen nikket og Nora fortsatte å sykle av hjertens lyst. Minuttene gikk og faren ropte på nytt til datteren. «Skal vi gå nå?»

Igjen bønnfalt Nora han, «Fem minutter til, pappa. Bare fem minutter!»
Mannen smilte og sa, «OK.»

«Jøss, skal si du er en tålmodig far,» svarte kvinnen.
Mannen smilte og sa: «Hennes eldre bror Tommy ble drept av en fyllekjører i fjor mens han syklet her i området. Jeg tok meg aldri tid til å være sammen med Tommy, og nå skulle jeg gitt hva som helst for bare fem minutter med ham.

Jeg har lovet meg selv ikke å gjøre samme feil med Nora.

Hun tror at hun får fem minutter ekstra til å sykle. Sannheten er at det er jeg som får fem minutter ekstra til å se på henne mens hun leker.»

Vi synes denne historien var rørende og budskapet er utrolig viktig. Lik den gjerne om du er enig!